Det uheldige ildoverfallet

Det er vinter og natt på skytefeltet. Landskapet er dekt i snøkrystaller og måneskinn. Det eneste som skiller scenen fra et julepostkort, er en liten samling med anonyme, menneskeformede pappskiver og om lag 40 hvitkledde menn som smyger seg oppover i påvente av å angripe pappskivene med sine skarpladde våpen. Blant dem ligger Ole og Øyvind.

De har fått i oppgave å operere lagets tunge maskingevær kalt MG-3. I motsetning til de MG'ene Øyvind kjenner fra sin tid i Hæren, er ikke denne MG'en blank og velbrukt. Den er tyrkiskprodusert, beksvart og nær ubrukt. Dette er dårlige nyheter. Ole bærer ammunisjonen, to hele kasser med ammunisjon i bånd, med andre ord en tung bør. Dette har de gledet seg til hele helgen. Øyvind, som skal stå for selve skytingen ligger klar. Han tenker allerede på lukten av krutt og vibrasjonen i skulderen fra våpenet, selv om han har sine reservasjoner mot "tyrker-MG'en".

"Gjør klar!" roper en offiser. De to HV-soldatene klargjør maskingeværet. Ordren gjentas langs hele linjen med HV-soldater. Nå er det rett før, tenker de. Hver mann har plukket ut sine mål i sin respektive sektor og alle ligger klare til å slippe løs helvete på jord. "Ild!" roper offiseren anstrengt. Det knatrer intenst fra mer enn tretti MP5 maskinpistoler. Det lyder som hagl på et blikktak gjennom hørselvernet de førti mennene bruker. Det spørs hvor effektivt det er med denne ammunisjonen på 100 meters hold, men de var informerte om at den nye angrepsriflen var "rett rundt hjørnet" og valgte derfor å legge seg på den avstanden. Ironisk nok skulle det vise seg at riflen, som for lengst var utlevert til Hæren og andre prioriterte styrker, hadde til og med kommet seg til forsvarsmuseet før den kom til Heimevernet. Øyvind avsikrer våpenet og klemmer til på avtrekkeren - kroppen hans handler på egenhånd og gjør et lite rykk fremover for å møte rekylen. Den har jo vært med på dette før. Problemet var bare det at det var ingen rekyl for Øyvinds rutinerte kropp å møte. Våpnet ga bare fra seg et *klikk* og et lite rykk og ingen brølende ildstorm, slik han hadde dagdrømt om tidligere den dagen. "Jævla tyrker-MG" tenker han. Øyvind sikrer våpenet, rykker opp lokket, tar ut og setter inn ammunisjonsbeltet, smeller lokket på plass og tar ladegrep igjen.

Han avsikrer våpenet og trekker av. Ingenting skjer. "Hva faen skjer'a?" roper noen i laget. "Jeg jobber med saken!" Roper Øyvind og åpner på ny lokket og slår på patronbeltet i ren frustrasjon.