Liv Ane Halvorsen

Det norske forbruksmarkedet er i likhet med resten av verden i stigende vekst på grunn av materialisme og et økt behov for å være med på den elektroniske fronten. Det er f.eks. ikke bare materialismens skyld at flere og flere har smarttelefoner og laptoper. Dette skyldes også et økt press fra samfunnet om å kunne følge med og være med på den digitale bølgen.

Se f.eks. på utdannelsessystemet hvor elever helt ned i de minste klassene bruker elektroniske hjelpemidler i undervisningen. Det forventes enten at barnet tar med eget utstyr selv, eller at dette er noe som skolen stiller til rådighet. Det kommer (naturligvis) også an på om foreldrene velger den offentlige grunnskolen eller en privatskole.

For å følge med på den stigende forbruksbølgen kreves det mer og mer økonomisk fra befolkningen. Det er trolig i takt med denne tendensen at forbrukslån blir stadig mer utbredte og akseptable i visse samfunnslag. Det er dyre lån (se bare på disse forbrukslånene), noe som kan skape en gjeld som forbrukeren kan være bundet til i mange år framover.

Det har nok alltid vært lån som disse og en økt materialisme, med det ser likevel ut som om at kurven stiger eksponentielt for hvert tiår og for hver generasjon. Noen vil kanskje til og med påstå oftere.

Jeg vil gjerne oppfordre Norges beslutningstakere og meningsdannere om å tenke over denne utviklingen slik at vi ikke stopper den, men samtidig heller ikke risikerer at noen borgere mister fotfestet.